Over Schwäbische Alb på elsykkel

Behagelig reise med tog

Jeg reiste komfortabelt med tog, først til Stuttgart og deretter med S-Bahn til Kirchheim unter Teck. Derfra er det bare sju kilometer til Owen, der jeg tilbrakte turens første natt. Owen ligger rett nedenfor Teck slott, og sykkelløypen, som er merket med gule skilt der det står "X-ing", gikk rett forbi overnattingsstedet mitt.

Saltkringlens historie

Den første dagen startet med noen bedagelige kilometer i dalen via Beuren til Neuffen, og så gikk jeg rett løs på den første oppoverbakken: en 15 % stigning opp til Hohenneuffen slott. Selv om jeg var på en elsykkel, svettet jeg godt, men ble belønnet med en fantastisk panoramautsikt 20 minutter senere. Fra slottskomplekset fra 1100-tallet er det utrolig panoramautsikt i alle retninger. Alpekryssingen følger mange stier uten veidekke, og de fleste ligger langt fra veien og går gjennom vill og vakker natur. Etter en rask utforkjøring forbi en krystallklar bekk kom jeg til Bad Urach, der jeg møtte min første ekte schwaber. 56 år gamle Heiner Beck er bakermester og eier 18 filialer av bakeriet Becka Beck. Han bruker økologiske ingredienser fra regionen når det er mulig, og til og med karvefrøene kommer fra Schwäbische Alb. Jeg møtte ham til lunsj for å smake på litt hvit pølse. Under måltidet fortalte Heiner meg også historien bak saltkringlen, som ble oppfunnet i Bad Urach i 1477: "Bakermesteren på den tiden hadde falt i unåde hos grev Eberhard og hadde blitt dømt til døden. Han kunne bare redde seg selv ved i løpet av tre dager å bake et brød som solen skulle skinne gjennom tre ganger. Da bakermesteren så sin kone med armene i kors, fikk han ideen til saltkringlens form. Før stekingen mistet dessverre bakeren kringlen i luten som ble brukt til rengjøring. Fordi han ikke hadde mer tid, stekte han den rett og slett uten å fjerne luten. Og greven ble henrykt, bakermesteren ble reddet og vi har spist saltkringler i over 500 år".

Bra jeg hadde Nyon med meg

Jeg syklet videre via Reutlingen, Mössingen og Genkingen til etappemålet i Lichtenstein. Fra rommet mitt hadde jeg fantastisk utsikt til Lichtenstein slott, som stod på et klippefremspring 300 meter over meg. Eller er det egentlig en borg? Neste morgen kunne jeg diskutere dette med Eberhard Etter, som har vært slottsforvalter i ti år. Først måtte jeg finne veien til slottet, noe som ikke var så lett i tett tåke, duskregn og en sikt på 50 meter. Det var bra at jeg også hadde den nye Nyon-kjørecomputeren fra Bosch eBike Systems med på turen for å teste den. Fordi jeg hadde lastet ned GPX-rutene til turen på forhånd, hadde jeg aldri problemer med å orientere meg. 

Eberhard begynte med å fortelle meg at Lichtenstein slott er det eneste eventyrslottet i verden. Som ekte bayrer måtte jeg naturligvis innvende at vi også har Neuschwanstein slott.

"Slottet her er det eneste som ble bygget på grunn av et eventyr. På 1800-tallet skrev Wilhelm Hauff eventyr som Historien om lille Muck, Det kalde hjertet og Kalif Storks skjebne. Rett før sin tidlige død i en alder av bare 25 år gav han ut romanen Lichtenstein. Denne romanen var like populær på 1800-tallet som bøkene om Harry Potter er i dag. Romanen handler om mord, drap og kjærlighet, og det fiktive Lichtenstein slott omtales også. Hertug Wilhelm ble så glad i historien, middelalderen og slottet at han rett og slett bygde en kopi av det oppdiktede slottet", forklarer Eberhard. Du kan forresten utforske det imponerende interiøret på en guidet tur.

Alltid nok energi, også til elsykkelbatteriet

Til lunsj spiste jeg en porsjon spätzle hos Alb-Gold, en regional pastaprodusent. Hvem hadde trodd at schwabere har mer enn ti forskjellige typer spätzle? Dette gav meg en sjanse til å lade batteriene mine, for Alb-Gold og mange andre restauranter og hoteller har offentlige ladestasjoner.

Dagen ble avsluttet med en fem kilometer lang utforkjøring ned til Risiberg, en liten bygd med bare fem hus. Da jeg ankom Landgasthof Waldeck, satte jeg sykkelen i garasjen. Batteriet kunne jeg oppbevare og lade samtidig i en låsbar Bosch-ladestasjon.